The World Atlas App

logo atlas AppThe World Atlas App er er en omfattende didaktiske app for geografi. Plasseringskart, flagg og data for mer enn 240 land og territorier i verden er tilgjengelige. Data fra wikipedia er koblet til Appen. Appen egner seg for elever på ungdomsskole og videregående skole.

Gratis versjonen tilbyr politiske kart med regionale deler og omfattende økonomiske og statistiske data til alle afrikanske land. For omfattende informasjon for alle land i verder og en komplett Quiz funksjon, må du kjøpe hele versjonen.

Se også på Maps of the World, som er egnet til elever i grunnskolen.

 Kjøp  Basic version : Gratis

 Full version :  30 nok (approx.)

 Egnet for  iPhone, iPad, Google Play/Android
 Krever  iOS 9.0 eller høyere, Android 4.1 eller høyere

Maps of our world App

Maps of our World App blir beskrivet som en geografi quiz, likevel er Appen mer enn en quiz. Appen tilbyr et verktøy for å praktisere og øve på topografiske informasjon som land, hovedtstader, andre store byer, og elver. I tillegg viser Appen noe generelle geografiske informasjon om land. Kartene er svært klikkbare. Fri versjonen kan være veldig nyttig men er begrenset til politiske kart og er fortsatt uten annonser. En komplett versjon tilbyr i tillegg fysiske kart.

Mange Apper hevder at de tilbyr kart til verden men har et stort fokus på USA. Appen Maps of our World er et ekte verktøy for alle land.

Appen er brukervennlig og er egnet for elever på grunnskolen for å bli kjent med kunnskap om posisjon av land og byer i verden.

For mer omfattende geografisk informasjon vennligst se på World Atlas App.

  Kjøp  Basic version : gratis

 Full package :  33 nok

  Egnet for  iPhone, iPad
  Krever  iOS 9.0 eller høyere

New York Times

The New York Times App offers quality articles that can be used in class, be it in arts or science classes. The download is free of charge and includes FIVE free articles per month. These can be shared, thus used in class.

The articles are possibly relatively long for students with English as a second language. However, the topics cover a wide spectre, from art, human interest, politics to technology. If not the students, the articles may inspire you as a teacher.

 Purchase Basic subscription $1.88 per week for education
(students and     teachers)
Free App with 5 free articles per month
 Hardware iOS, Android, Kendle
 Requirements App

Skoleutvikling: Modell med fire dimensjoner

Fire dimensjoner i skoleutviklingsprosjekter med to eksempler. Klikk for å bruke modellen i GeoGebra.

Modell med fire dimensjoner i skoleutviklingsprosjekter. Klikk på bildet for å bruke modellen i GeoGebra.

Skoleutvikling handler i prinsipp om endring med som hovedmål økt læringsutbytte. Det kan være enten økt faglig læringsutbytte eller sosial. Iallfall må vi se på helheten i skolen. Et utviklingsprosjekt blir alltid påvirket av flere dimensjoner aktører og faktorer. Jeg ser i denne omgangen ikke på aktørene, som ledelse, lærere, skoleeier, elevene og foreldrene. Heller ikke ser jeg på faktorer som påvirker skolen utenfra og innenfra. Jeg vil se på den primære prosessen på skolen og i klasserom og dermed skiller jeg fire dimensjoner som spiller en større eller mindre rolle i hvert skoleutviklingsprosjekt, nemlig:

  1. pedagogisk- det gjelder læringsmiljø, sosiale ferdigheter, relasjoner mellom lærere og elevene.
  2. organisatorisk – det handler om skolestruktur, ledelse og lederstil, regler, administrasjon, klasseledelse som kan bli sett på som skolekultur.  Men det handler i tillegg om håndgripelige ressurser, hvordan skolen ble bygd og innrettet, tekniske forhold, antall ansatte, skoletid, organisasjon av møter o.s.v.
  3. didaktisk – det handler om hvordan lærerne bruker ressursene, hvordan de tolker og implementerer læreplanen, hvordan de legger tilrette for læring.
  4. faglig – det inneholder faglig kunnskap og fagdidaktisk kompetanse, men i tillegg handler det om kunnskap om tverrfaglighet. Innholdet av fagene endrer og nye fag kommer inn i læreplanen. Kunnskap om hvordan faginnhold henger sammen med verden utenfor skolen, hva som er relevant, hvor faglig kunnskap blir brukt.Vi kan se på sammenheng mellom dimensjonene som i modellen.

Modellen gjør det mulig å posisjonere et utviklingsprosjekt og dermed indikere hvem og hva det vil berøre mest. Det vil være ulikt for ulike aktører hvor en posisjonerer et skoleutviklingsprosjekt. Når vi velger eller starter et nytt skoleutviklingsprosjekt er det viktig å analysere hvilke dimensjoner spiller en mindre eller større rolle, hva må bli endret, eller hva som blir påvirket når skolen gjennomfører utviklingsprosjektet. En diskusjon kan hjelpe for å finne ut hvor fokus ligger og hvor stor endringene på de ulike dimensjoner blir. Hvilke ressurser, kunnskap trengs?

Det er best hvis skolen har fokus på ett skoleutviklingsprosjekt om gangen, men hvis det er press på skolen til å ta tak i flere prosjekter samtidig ville det være smart hvis skolen prioriterer prosjekter som ligger på ulike steder i modellen. For eksempel kan et prosjekt med sterk fokus på organisasjon og pedagogikk (anti-mobbing prosjekt, forbedring av skolemiljø), bli gjennomført parallelt med et prosjekt med sterk fokus på didaktikk og faglig kompetanse (vurdering for læring, kunnskapsløftet, tverrfaglige prosjekter). Derimot vil det være vanskelig å gjennomføre samtidig to prosjekter med stor vekt på faglig utvikling som for eks. Lesing i alle fag, og Regning i alle fag.

Synsproblemer og sosiale medier

Vi er heldige i Norge med en kultur som verdsetter og verdisetter aktiviteter ute. En kultur som tilrettelegger for lek ute til barn og unge. Allikevel bruker barn og unge mye mer tid innendørs enn før. Ifølge forskere sper seg en epidemi av synsproblemer blant barn og unge over verden. La oss tar det som et varsel.

Research in Asia shows that in the big cities 90% of the students leaving school have to wear spectacles due to myopia (nearsightedness). The reasons given are too much hard work for school and far too little exposure to daylight and lack of time spent outdoors.
Recent research in The Netherlands shows a steep increase in myopia (nearsightedness) among 20 year old students (Klaver, 2017). Myopia is the eye disorder with the most rapid increase in prevalence worldwide. In 1990 only 5% of the school leavers in The Netherlands suffered from myopia. In 2017 this has risen to 50%, and this is likely to increase. It develops in childhood, with a peak incidence between the ages of 13 to 15 years. Myopia developed in childhood cannot be reversed.

The main reasons given for the steep increase is the frequent use of social media on smartphones and iPads, and og computers in general. Children use their eyes too one-sided, namely for nearsight mainly. This results in eyes that change shape to accomodate for this effort. Another negative side-effect of the use of digital devices is the fact that the eyes become too dry. We blink only 10% of the normal amount when watching at a screen.
Other causes, related to the use of digital devices, are a decrease in hours spent outdoors and the decrease in exposure to daylight. In childhood the eyes need both daylight and the exposure to farsightedness.

Hvordan kan vi reversere myopia epidemien?

Forskere og eksperter på syn har utviklet en tommelfingerregel.

20-20-2

Etter 20 minutter  arbeid på et skjerm

tar en pause av minst 20 secunder

tilbring minst 2 timer om dagen utendørs.

I tillegg finnes det kloke regler for foreldre og lærere som forebygger myopia og andre synsproblemer:

  • De yngste barn (< 6) burde ikke jobbe på et digitalt skjerm i lengre enn 20-30 minutter om dagen.
  • Digitale tavler i klasserommet skal slås av regelmessig, særlig nær de blir ikke brukt for en stund.