Utendørs, utforskende læring (2)

Denne oppgaven ble brukt i en mobil utendørs IBL time ved bruk av Actionbound, men kan også bli brukt som enestående oppgave. Oppgaven er tverrfaglig og krever samarbeid. Meningen og målet er ikke å komme til riktig matematisk formel, men heller å tenke seg fram med ulike strategier til en løsning.

Ved

Finn fram stedet hvor det står et furutre og en sekk med ved.
Hvor mange sekker ved kan vi få ut av treet?
Skriv ned hvordan dere har kommet til en løsning: antakelser, måling, estimering, beregning osv.
Sekken er 40 liter (tilsvarer ca. 15 kilo).

I klassesamtalen i etterkant kommer flere strategier fram. Elevene burde bli oppmuntret til å formulere tankene (taus kunnskap) som ligger bak deres løsning når de har svart ‘øyemål’ som tilnærming.
Det er vanligvis noen grupper som har tatt i betraktning at treet er ikke en sylinder form, men nærmere en kjegle. Flere strategier har visst seg å lede til ‘riktig’ svar, hvor svar ligger innenfor et intervall.

Utendørs, utforskende læring

Denne oppgaven ble brukt i en mobil utendørs IBL time ved bruk av Actionbound, men kan også bli brukt som enestående oppgave. Oppgaven er tverrfaglig og krever samarbeid.

Lag eller finn fram noe som tilsvarer en dm3 (kubikk desimeter) fra material i skogen.
Ta med resultatet hvis mulig eller ta et bilde med noe som fungerer som målestokk slik at andre kan vurdere størrelsen.

Hint: dm3 er målestokk til volum.

Hint: formen behøver ikke å være en kube

Resultater:

Avhengig av klassetrinn kan du vurdere om du vil bruke liter istendenfor dm3 i oppgaven. Liter som målestokk til volum er lettere for elevene.

Tilbake med resultatene kan de bli sjekket på ulike måter. Elevene finner kanskje fram hvordan, for eks. måle med linjal, sammenligne med et mønstre av en nøyaktig kubikk desimeter (men formen kan være ulikt), dyppe i vann på en vannbøtte med literstrek.

Utover den digitale verden – leketøy til små barn

De fleste high-tech foreldre i USA (blant annet Bill Gates, Steve Jobbs, Chris Anderson) er kjempe kritiske mot bruk av digitale verktøy for deres barn. De begrenser tid på digitale verktøy og holder øye med hva barne gjør når de er på nett. High-tech foreldre sender barna si ofte til skoler som ikke bruker skjermer i klasserom, men de har fokus på bruk av pen og papir, leire osv. Istedenfor bruk av digital teknologi satser disse skolene på kreative oppgaver som krever physisk/kinestetisk aktivitet fremfor digitale kompetanser (high-tech parents and their low-tech kids).

Også i Kina ser vi initiativer av (beste) foreldre som tilbyr et alternativ til skjermtid for barna. Nedenfor to eksempler. Tenk om elevene kunne designe, utvikle og lage slike leketøy selv. Kanskje først ved hjelp av DIY sett og instruksjon men etterhvert helt fritt.

Eksempel: Kinesisk far utvikler og lager leketøy til dattera si for å unngå at hun bruker for mye tid på digitale media og digitale lek. Men han observerer i tillegg økt konsentrasjon. Ved a lage disse leketøy vil han oppmuntre foreldre om å bruke mer tid med barna si.

Eksempel: Bestefar er snekker og lager leketøy til barnebarnet

Karbonfotavtrykk av vår digitale verden

I denne bloggen to tiltak om hvordan vi som individer kan redusere vårt digitalt karbonfotavtrykk. Kanskje kan det bli brukt til å utfordre elever (og kollegaer) til å komme med flere ideer. Først litt bakgrunnsinformasjon.

Datasentre har bidratt til like mye CO2 utslipp som flytrafikk (tall fra 2019, så før koronapandemien). Datakommunikasjonsindusti er på vei til å produsere mer CO2 emisjon enn hele bilindustri, flyindustri og energisektor til sammen. Bruk av data dobles hvert fjerde år (Computerworld  Aug. 9, 2019).

Energiforbruket av datasentre anslås å være 3,2% av verdens totalt karbonutslipp innen 2025 og er ansvarlig for en femtedel av globalt strømforbruk. Innen 2040 er lagring av digitale data ansvarlig for 14 % av verdens utslipp. Største del av strømproduksjon over hele verden produseres gjennom fossile brensler.

Noen mener at fornybar energi kan være en løsning, men begrepet er villedende. Fornybar energi, i form av biobrensel, til å drive disse datasentrene er energi som ikke kan brukes i andre sektorer. I tillegg kommer biobrensel ofte fra dyrket mark som opprinnerlig var skog, torvmark eller savanne. Såkallt fornybar energy i form av pulp som blir brukt til produksjon av (elektrisk) energi å er på kort sikt ikke CO2-nøytral. Produksjonsskog blir nemlig brukt til pulp og disse skog erstatter ekologisk rike skog.

40% av energiforbruk på datasentre er brukt til kjøling. Industrien kunne spare på energisforbruk ved å flytte datasentre til kallere steder, som Siberia. Men hvordan kan vi som forbrukere bidra til reduksjon av energiforbruk og dermed til et lavere digitalt karbonfotavtrykk?

Vi kan slette gamle filer som er lagret i skyen, for eks. epost, bilder, videoer. Arbeidsgivere burde vurdere å bevege seg vekk fra skytjenester (cloud services). Den enkleste løsningen er ikke alltid den beste for planeten vår.

Epost i papirkurven og spamboks

Hvis alle i verden slettet 10 epost (i søppelkasse eller i spambox), ville det resultere i sletting av 1,725,00 GB, og fordi lagring av 1GB epost meldinger (tilsvarende 1000 epost) tar 32 kWh. Dermed ville det spare 55.2 million kWh (Good Planet & RESET).  Bare tenk deg hvor mye energi kan bli spart hvis alle slettet 10 epost meldinger hver dag!

Kartet viser at Kina bidrar uten tvil mest til CO2 utslipp (Our World in Data). Så, hva kan vi gjøre med det? En grunn til høye utslippet er at Kina er fortsatt stortsett avhengig av forbrenning av kull for energiproduksjonen. En annen grunn er at Kina produserer masseprodukter for resten av verden. Hvor mange av disse, ofte billige produkter (klær, gadgets, leketøy, pynt), trenger vi virkelig? Og hvilke produkter kan produseres andre steder med mindre forurensing, mindre CO2-utslipp, mindre transportkostnader og under bedre forhold for arbeidstakere?

Utendørs trening

Utendørs trening eller boot-camp er et godt alternativ til treningssenteret, særlig i Covid-19 tider. Forskning viser at daglig fysisk aktivitet påvirker hjernene og kognitivt arbeid på en positiv måte. Flere fysiske avbrekk om dagen har en større effekt enn ett lengre økt. les for eksempel example Mike Kuczala’s sin bok The Kinestetic Classroom. Å trene sammen er mer motiverende og gøyere. For yngre barn fysisk aktivitet burde være i form av lek og spill. Det finnes mange måter å være aktiv utendørs. Nedenfor ser du to forslag: en gjennom en video, og en gjennom bilder. Se også på blogg om Sjonglering.