Utover den digitale verden – leketøy til små barn

De fleste high-tech foreldre i USA (blant annet Bill Gates, Steve Jobbs, Chris Anderson) er kjempe kritiske mot bruk av digitale verktøy for deres barn. De begrenser tid på digitale verktøy og holder øye med hva barne gjør når de er på nett. High-tech foreldre sender barna si ofte til skoler som ikke bruker skjermer i klasserom, har fokus på bruk av pen og papir, leire for å lære istedenfor bruk av digital teknologi, og skolen satser på kreative oppgaver som krever physisk/kinestetisk aktivitet fremfor digitale kompetanser (high-tech parents and their low-tech kids).

Også i Kina ser vi initiativer av (beste) foreldre som tilbyr et alternativ til skjermtid for barna. nedenfor to eksempler. Tenk om elevene kunne designe, utvikle og lage slike leketøy selv. Kansje først ved hjelp av DIY sett og instruksjon men etterhvert helt fritt.

Kinesisk far utvikler og lager leketøy til dattera si for å unngå at hun bruker for mye tid på digitale media og digitale lek. Men han observerer i tillegg økt konsentrasjon. Ved a lage disse leketøy vil han oppmuntre foreldre om å bruke mer tid med barna si.

Bestefar er snekker og lager leketøy til barnebarnet

Karbonfotavtrykk av vår digitale verden

I denne bloggen to tiltak om hvordan vi som individer kan redusere vårt digitalt karbonfotavtrykk. Kanskje kan det bli brukt til å utfordre elever (og kollegaer) til å komme med flere ideer. Først litt bakgrunnsinformasjon.

Datasentre har bidratt til like mye CO2 utslipp som flytrafikk (tall fra 2019, så før koronapandemien). Datakommunikasjonsindusti er på vei til å produsere mer CO2 emisjon enn hele bilindustri, flyindustri og energisektor til sammen. Bruk av data dobles hvert fjerde år (Computerworld  Aug. 9, 2019).

Energiforbruket av datasentre anslås å være 3,2% av verdens totalt karbonutslipp innen 2025 og er ansvarlig for en femtedel av globalt strømforbruk. Innen 2040 er lagring av digitale data ansvarlig for 14 % av verdens utslipp. Største del av strømproduksjon over hele verden produseres gjennom fossile brensler.

Noen mener at fornybar energi kan være en løsning, men begrepet er villedende. Fornybar energi, i form av biobrensel, til å drive disse datasentrene er energi som ikke kan brukes i andre sektorer. I tillegg kommer biobrensel ofte fra dyrket mark som opprinnerlig var skog, torvmark eller savanne. Såkallt fornybar energy i form av pulp som blir brukt til produksjon av (elektrisk) energi å er på kort sikt ikke CO2-nøytral. Produksjonsskog blir nemlig brukt til pulp og disse skog erstatter ekologisk rike skog.

40% av energiforbruk på datasentre er brukt til kjøling. Industrien kunne spare på energisforbruk ved å flytte datasentre til kallere steder, som Siberia. Men hvordan kan vi som forbrukere bidra til reduksjon av energiforbruk og dermed til et lavere digitalt karbonfotavtrykk?

Vi kan slette gamle filer som er lagret i skyen, for eks. epost, bilder, videoer. Arbeidsgivere burde vurdere å bevege seg vekk fra skytjenester (cloud services). Den enkleste løsningen er ikke alltid den beste for planeten vår.

Epost i papirkurven og spamboks

Hvis alle i verden slettet 10 epost (i søppelkasse eller i spambox), ville det resultere i sletting av 1,725,00 GB, og fordi lagring av 1GB epost meldinger (tilsvarende 1000 epost) tar 32 kWh. Dermed ville det spare 55.2 million kWh (Good Planet & RESET).  Bare tenk deg hvor mye energi kan bli spart hvis alle slettet 10 epost meldinger hver dag!

Kartet viser at Kina bidrar uten tvil mest til CO2 utslipp (Our World in Data). Så, hva kan vi gjøre med det? En grunn til høye utslippet er at Kina er fortsatt stortsett avhengig av forbrenning av kull for energiproduksjonen. En annen grunn er at Kina produserer masseprodukter for resten av verden. Hvor mange av disse, ofte billige produkter (klær, gadgets, leketøy, pynt), trenger vi virkelig? Og hvilke produkter kan produseres andre steder med mindre forurensing, mindre CO2-utslipp, mindre transportkostnader og under bedre forhold for arbeidstakere?

Utendørs trening

Utendørs trening eller boot-camp er et godt alternativ til treningssenteret, særlig i Covid-19 tider. Forskning viser at daglig fysisk aktivitet påvirker hjernene og kognitivt arbeid på en positiv måte. Flere fysiske avbrekk om dagen har en større effekt enn ett lengre økt. les for eksempel example Mike Kuczala’s sin bok The Kinestetic Classroom. Å trene sammen er mer motiverende og gøyere. For yngre barn fysisk aktivitet burde være i form av lek og spill. Det finnes mange måter å være aktiv utendørs. Nedenfor ser du to forslag: en gjennom en video, og en gjennom bilder. Se også på blogg om Sjonglering.

Sjonglere

Sjonglere er moro. Det er en fin måte å ta en pause, du kan sjonglere hvor som helst, når som helst, på ethvert nivå. Særlig når du har hjemmekontor pga korona tiltak, om du er elev eller lærer. Har du ikke sjonglørballer? Det er lett å lage dem sjøl. Se på videoen nederfor eller søk på YouTube for flere eksempler.

Noen bruker ris, andre mel for å fylle opp ballene. We opplevde at å lage sjonglørballer fra gamle tennisballer er lettest og gir best resultat.

Nå kan du sette i gang med sjonglering. Vil du ha instruks? Først en video til barn og deretter en mer teksnisk video om hvordan man lærer seg å sjonglere.

Sjonglere endrer hjernene våre, akkurat som alle andre trening på fysiske aktiviteter. Les mer om temaet i artikkelen The Art of Changing the Brain eller i Juggling Boosts the Brain (Nature, 2004). Vi vil ikke ødelegge spillet, men det finnes matematikk i sjonglering. Se på bloggen Math is in the air.

Hedy – gradvis lære et programmeringsspråk

Hedy er et programmeringsspråk og har en ny tilnærming for å lære seg programmering. Du vil lære språket Hedy som du lærer et fremmed språk: gradvis. Det betyr at du begynner ved enkle uttrykk uten at du må kjenne til alle syntax (grammatikk) regler. Feil i syntax er tillatt i begynnelse. Man behøver ikke å installere noe men kan starte programmet i en nettleser. Hedy forbereder deg til programmering i Python. Python er et kodingsspråk for generell bruk, som betyr at det kan bli brukt videre enn kun til webutvikling.

Hedy er tekstbasert i motsetning til Scratch og Logo som er grafisk. Både Hedy og Scratch har sine styrker og svakheter. Det er mye lettere å lære nøkkel konsepter i programmering, som variabeler og conditional statements (e.g. if-then-else), i Hedy enn i Scratch.

Hedy er ikke ferdig utviklet ennå og har defor et begrenset antall nivåer. Men elevene kan allerede komme i gang. Scratch som et programmeringsspråk oppmuntrer til mer krativitet men kan også bli frustrerende i begynnelse. hedy er mye mer strukturert bruker stillas. Ulike barn vil foretrekke ulike tilnærminger når de lærer et programmeringsspråk. For en lærer er det viktig å kjenne til de ulike opsjonene.

Nedenfor ser du en video som forklarer hvorfor Hedy ble utviklet.