didaktikk

Scaffolding vs higher-order thinking skills (3)

DiScoro skriver om inquiry-basert læring, om nettressurser som kan bli brukt i undervisningen, og om hvordan en kan framheve høyere-ordens kunnskaper. Vi har fokus på realfag og bruk av teknologi.

Bloggen tar igjen emnet ‘Stillas kontra høyere ordens tenkning’ en didaktisk diskusjon om hva som kjennetegner åpne, komplekse oppgaver som fremhever høyere ordens tenkning. Se på tidligere blog om samme temaet.
Scaffolding vs Higher-order thinking skills (1)

Scaffolding vs higher-order thinking skills (2)

Vi gir konkrete eksempler av oppgaver. Denne ganger en oppgave som er tverrfaglig: matematikk, mat&helse, design, kunst&håndverk. Vi mener at den er egnet på mellomtrinnet og 8. trinn.

Vi gir et eksempel innenfor Mat & Helse, et nytt fokusområde som UDIR har definiert.
Utgangspunktet er brød, brødemballasje og den informasjonen som står skrevet på emballasjene i de fleste butikkene/supermarkede.

Her en ny oppgave. I blå en åpen oppgave med muligheter for høyere ordens tenkning. I rosa oppgaver med mindre eller mer stillas som er dermed mindre kompleks. Kunnskapsnivå av læringsaktiviteten går fra et høyere nivå på Bloom’s taksonomi til et lavere nivå når de flytter fra blå oppgaven til rosa. Selv om du som lærer sitter med mange tips som hjelper elevene videre er det ikke nødvendig at du gir disse til alle i form av stillas i selve oppgaven. Når du som lærer veileder og vurderer om elevene trenger mer støtte får du mer innsikt i elevenes evne av høyere-ordens tenkning og inquiry-skills.

Den første oppgaven (blå) kan endres slik at det blir enda mer utforskende for elevene. For eksempel når man ber elevene å planlegge selv og tenke på hva som kunne være kriterier for informasjon på en brødpose.

Scaffolding vs higher-order thinking skills (2)

DiScoro skriver om inquiry-basert læring, om nettressurser som kan bli brukt i undervisningen, og om hvordan en kan framheve høyere-ordens kunnskaper. Vi har fokus på realfag og bruk av teknologi.

Bloggen tar igjen emnet ‘Stillas kontra høyere ordens tenkning’ en didaktisk diskusjon om hva som kjennetegner åpne, komplekse oppgaver som fremhever høyere ordens tenkning.

Vi tar temaet stillas vs høyre-ordens tenkning videre med et eksempel av en oppgave innenfor samfunnsfag/historie. I blå ser du en åpen, kompleks oppgave hvor elevene må bestemme hvilke steg de tar, hvilke informasjon de trenger, og hvor de kan lete etter ressurser. I rosa to variasjoner med stillas hvor det blir fortsatt spurt etter høyere ordens kunnskaper, som for eksempel argumentere/begrunne. Allikevel er rosa oppgavene mindre komplekse: de er mer strukturert og gir mer informasjon.

En annen åpen oppgave kunne ha vært:

Arkeologer fant et bilde laget i stoff på Lista (Norge) og de mener, basert på kullstoff analyse, at det er omtrent 1100 år gammel.
Hvis dere hadde vært arkeologer kan dere utforske hvilke informasjon funnet gir?
Forsøk å være så utfyllende som mulig.
Bestemm om det handler om påstander, fakta, antakelser, muligheter osv. 

Tenk på hvordan du som lærer kunne gi støtte til elevene som kommer ikke så langt med analysen om hva bildet sier om teknologi de hadde og brukte, levekår, samarbeid, gruppestørrelse, likestilling, materialer de brukte, dyr, bokstaver og tekst, farger de brukte, osv

Det er lærerikt å få oppgaver/problemer som er vanskelig, kompleks og som krever mer tid enn 15 minutter til å utforske eller løse. Det er enda mer lærerikt hvis elevene sjøl kommer med spørsmål, emner eller problemer de vil utforske. Elevene trenger å få sjansen til å utvikle pågangsmot, motstandsdyktighet, konsentrasjon, og til å håntere tilbakeslag. Hvis de kan øve med komplekse problemer og oppgaver i et trygt miljø da utvikler elevene selvtillit. Med å utføre små steg uten mye risiko for å feile blir elevene usikre og avhengige av voksne når de møter større eller ukjente problemer.

Ser på TED-talk for inspirasjon.

Scaffolding vs Higher-order thinking skills (1)

DiScoro skriver om inquiry-basert læring, om nettressurser som kan bli brukt i undervisningen, og om hvordan en kan framheve høyere-ordens kunnskaper. Vi har fokus på realfag og bruk av teknologi.

Bloggen ‘Stillas kontra høyre ordens tenkning’ handler om en didaktisk diskusjon om hva som kjennetegner åpne , komplekse oppgaver som fremhever høyere ordens kunnskaper. Det handler om hvordan en oppgave som i seg selv ber om høyere ordens kunnskaper, kan bli til en mer vanlig, prosedyre oppgave.

Høyere-ordens tenkning krever åpne oppgaver. Høyere-ordens tenkning kan kun bli oppdaget og observert i læringsaktivitetene og ikke i en oppgave (Krathwohl, 2002) . Oppgaven, forholdene, nivået av elevene, hva elevene har lært før, veiledning av læreren spiller alle en rolle når man  strever etter høyere-ordens tenkning. Men oppgaven er en viktig del og må tilrettelegge for at høyere-ordens tenkning og utforskende læring kan skje.

Vi som lærere kan ha ulike mål med undervisningen, oppgaver, og med støtte vi gir. Men ofte er vi ikke så bevisst på det. Vår hjelp, støtte og tilbakemeldinger må være i tråd med målet. Mål kan for eksempel være:

1. at elevene presterer høyt på tester og prøver.

2. at elevene lærer mest mulig.

Hvis målet er at elevene oppnår et bestemt resultat som du som lærer har satt, da hjelper stillas. Jo mer stillas, jo mindre sjanse for at elevene gjør noen feil, hopper over et steg, eller at de står fast i prosessen. Med stillas utfører elevene en prosedyre, følger din veikart, eller de stegene som du har tilrettelagt. Det betyr at du som lærer har kontroll og de fleste elevene vil komme til målet.

Det er ikke noe galt med denne tilnærmingen og det finnes kunnskaper og ferdigheter som kan bli undervist og lært effektivt ved bruk av stillas. Allikevel må vi være bevisst at undervisning ved bruk av masse stillas tar borte kompleksiteten og dermed sjansen til å øve på høyere-ordens kunnskaper. Samtidig hevder Savery (2006) at for strukturerte oppgaver minsker motivasjon. En oppgave med masse stillas er som et oppskrift, heter «cooking-book practise» på engelsk. Ofte blir det bruk av stillas begrunnet med økt ‘mestringsfølelse’ hos elevene, men det er en opplevd følelse og ikke tyder ikke på at elevene virkelig mestrer oppgavene sjøl. Stillas bygger ikke på utvikling av selvtillit og motstandsdyktighet når hjelp og støtte fra læreren er ikke tilgjengelig.

Nedenfor ser du en åpen, kompleks oppgave uten mye stillas. Oppgaven kan bli brukt på 5. – 8. trinn. Selvfølgelig trenger elevene på 5. trinn elevene mer veiledning og støtte enn de på 8. Elevene som er ikke vant til utforskende oppgaver og som har lite inquiry-skills trenger i begynnelse mer støtte i form av stillas og veiledning (Harlen, 2018). Men veiledning har en annen form og støtte kan være i form av samarbeid, klassesamtaler og diskusjon. Du som lærer gir helst støtte og stillas til de som trenger det og når de trenger det. I hvert fall trenger elevene nok tid for å tenke, forsøke ulike tilnærminger og strategier, og nok tid for å oppfinne en løsning. Elevene trenger tid gjennom mange slike oppgaver for å utvikle motstandsdyktighet og selvtillit. Med kun strukturerte oppgaver får de ikke sjansen til å utvikle disse.

Flere innlegg på samme temaet:

Scaffolding vs higher-order thinking skills (2)

Scaffolding vs higher-order thinking skills (3)

Ser på de TED-talk for inspirasjon.

Bibliography

Harlen, W. & Qualter A. (2018). The Teaching of Science in primary Schools, 7th edition. Routledge, London.

Krathwohl, D.R. (2002) A Revision of Bloom’s Taxonomy: An Overview, Theory Into Practice, 41:4, 212-218, DOI: 10.1207/s15430421tip4104_2

Savery, J. (2006). Overview of Problem-based Learning: Definitions and Distinctions . In: Interdisciplinary Journal of Problem-Based Learning. Vol. 1 (1), Article 3. https://doi.org/10.1016/j.cell.2005.11.045Get rights and content

 

 

Pair programming

pair-programmingPair programming, programmering i par, er en del av eXtreme programming. Praksisen er i bruk ved de største IKT bedrifter i verden (MicroSoft, IBM). Pair programming betyr at to programmører sitter bak én datamaskin og jobber sammen. En skriver koden og den andre vurderer og gjennomgår arbeidet. De ofte bytter rolle. Resultatet er at koden blir mye bedre, koden inneholder færre feil, og hele utviklingsprosessen blir mer effektivt.

Ulike kilder og forskning,  både i industrien og i klasserommet, tyder på at både voksne programmører og elever viser høyere selvtillit når de programmerer i par,  og mange lærer enten fra tips om programmeringsspråkregler eller til generelle design ferdigheter. Jenter viser større interesse og økt selvtillit i programmering når de jobber i par.

pairs-working-ipad2

Så barn (som voksne mennesker) lærer mye mer når de jobber i par på én datamaskin. Det gjelder programmering men også bruk av andre programmer på en datamaskin som ber om problemløsningsferdigheter. Grunnen er ikke bare at to ser og vet mer en en, men samarbeid krever (verbal) kommunikasjon, noe som er avgjørende for læring og forståelse.

Problemløsningsferdigheter som egner seg til samarbeid i par med én datamaskin finner du for eksempel på:

Artikler/forskning på Pair Programming:

A. Cockburn, L.Williams. (2001). The Costs and Benefits of Pair Programming.

Williams, L. et all. (2002). In Support of Pair Programming in the Introductory Computer Science Course. Computer Science Education, Vol. 12, Issue 3.

“Student pairs are more self-sufficient which reduces their reliance on the teaching staff. Qualitatively, paired students demonstrate higher order thinking skills than students who work alone.”

Liebenberg, J. , Mentz, E. & Breed, B. (2013). Pair programming and secondary school girls’ enjoyment of programming and the subject Information Technology.https://discoro2.wordpress.com/2017/02/12/bee-bot-programmering-for-barn/ Computer Science Education. Vol. 22, Issue 3.

“Girls’ motivation for (programming and) computer science was much higher when they were allowed to work in pair. Girls’ confidence in the subject was higher in the pair programming classes.”

“A critical mass of girls is required to make girls enjoy and choose computer science and careers. Pair programming is an important means to reach that goal.”

Pair programmering i praksis? Les mer på bloggene …

Effektive samtaler i klasserommet

Nettsiden Edutopia.org tilbyr flotte eksempler på pedagogikk og didaktikk som bygger på begreper som growth mindset, ownership, effective learning, social and emotional learning, collaboration.

Et emne er på Strategier på effektive samtaler i klasserommet [Strategies for Effective Talk in the Classroom]. Det handler ikke hovedsakelig om samtaler mellom læreren og elevene, men først of fremst om samtaler mellom elevene. Tilnærmingen støtter læring i alle fag. Prosjektet viser tydelig hvor viktig det er at alle elever lærer å uttrykke seg i ulike settinger.  Retningslinjene kan anvendes av lærere. Vi anbefaler å se på videoen.