pedagogikk

Scaffolding vs higher-order thinking skills (3)

DiScoro skriver om inquiry-basert læring, om nettressurser som kan bli brukt i undervisningen, og om hvordan en kan framheve høyere-ordens kunnskaper. Vi har fokus på realfag og bruk av teknologi.

Bloggen tar igjen emnet ‘Stillas kontra høyere ordens tenkning’ en didaktisk diskusjon om hva som kjennetegner åpne, komplekse oppgaver som fremhever høyere ordens tenkning. Se på tidligere blog om samme temaet.
Scaffolding vs Higher-order thinking skills (1)

Scaffolding vs higher-order thinking skills (2)

Vi gir konkrete eksempler av oppgaver. Denne ganger en oppgave som er tverrfaglig: matematikk, mat&helse, design, kunst&håndverk. Vi mener at den er egnet på mellomtrinnet og 8. trinn.

Vi gir et eksempel innenfor Mat & Helse, et nytt fokusområde som UDIR har definiert.
Utgangspunktet er brød, brødemballasje og den informasjonen som står skrevet på emballasjene i de fleste butikkene/supermarkede.

Her en ny oppgave. I blå en åpen oppgave med muligheter for høyere ordens tenkning. I rosa oppgaver med mindre eller mer stillas som er dermed mindre kompleks. Kunnskapsnivå av læringsaktiviteten går fra et høyere nivå på Bloom’s taksonomi til et lavere nivå når de flytter fra blå oppgaven til rosa. Selv om du som lærer sitter med mange tips som hjelper elevene videre er det ikke nødvendig at du gir disse til alle i form av stillas i selve oppgaven. Når du som lærer veileder og vurderer om elevene trenger mer støtte får du mer innsikt i elevenes evne av høyere-ordens tenkning og inquiry-skills.

Den første oppgaven (blå) kan endres slik at det blir enda mer utforskende for elevene. For eksempel når man ber elevene å planlegge selv og tenke på hva som kunne være kriterier for informasjon på en brødpose.

Skoleutvikling: Modell med fire dimensjoner

Fire dimensjoner i skoleutviklingsprosjekter med to eksempler. Klikk for å bruke modellen i GeoGebra.

Modell med fire dimensjoner i skoleutviklingsprosjekter. Klikk på bildet for å bruke modellen i GeoGebra.

Skoleutvikling handler i prinsipp om endring med som hovedmål økt læringsutbytte. Det kan være enten økt faglig læringsutbytte eller sosial. Iallfall må vi se på helheten i skolen. Et utviklingsprosjekt blir alltid påvirket av flere dimensjoner aktører og faktorer. Jeg ser i denne omgangen ikke på aktørene, som ledelse, lærere, skoleeier, elevene og foreldrene. Heller ikke ser jeg på faktorer som påvirker skolen utenfra og innenfra. Jeg vil se på den primære prosessen på skolen og i klasserom og dermed skiller jeg fire dimensjoner som spiller en større eller mindre rolle i hvert skoleutviklingsprosjekt, nemlig:

  1. pedagogisk- det gjelder læringsmiljø, sosiale ferdigheter, relasjoner mellom lærere og elevene.
  2. organisatorisk – det handler om skolestruktur, ledelse og lederstil, regler, administrasjon, klasseledelse som kan bli sett på som skolekultur.  Men det handler i tillegg om håndgripelige ressurser, hvordan skolen ble bygd og innrettet, tekniske forhold, antall ansatte, skoletid, organisasjon av møter o.s.v.
  3. didaktisk – det handler om hvordan lærerne bruker ressursene, hvordan de tolker og implementerer læreplanen, hvordan de legger tilrette for læring.
  4. faglig – det inneholder faglig kunnskap og fagdidaktisk kompetanse, men i tillegg handler det om kunnskap om tverrfaglighet. Innholdet av fagene endrer og nye fag kommer inn i læreplanen. Kunnskap om hvordan faginnhold henger sammen med verden utenfor skolen, hva som er relevant, hvor faglig kunnskap blir brukt.Vi kan se på sammenheng mellom dimensjonene som i modellen.

Modellen gjør det mulig å posisjonere et utviklingsprosjekt og dermed indikere hvem og hva det vil berøre mest. Det vil være ulikt for ulike aktører hvor en posisjonerer et skoleutviklingsprosjekt. Når vi velger eller starter et nytt skoleutviklingsprosjekt er det viktig å analysere hvilke dimensjoner spiller en mindre eller større rolle, hva må bli endret, eller hva som blir påvirket når skolen gjennomfører utviklingsprosjektet. En diskusjon kan hjelpe for å finne ut hvor fokus ligger og hvor stor endringene på de ulike dimensjoner blir. Hvilke ressurser, kunnskap trengs?

Det er best hvis skolen har fokus på ett skoleutviklingsprosjekt om gangen, men hvis det er press på skolen til å ta tak i flere prosjekter samtidig ville det være smart hvis skolen prioriterer prosjekter som ligger på ulike steder i modellen. For eksempel kan et prosjekt med sterk fokus på organisasjon og pedagogikk (anti-mobbing prosjekt, forbedring av skolemiljø), bli gjennomført parallelt med et prosjekt med sterk fokus på didaktikk og faglig kompetanse (vurdering for læring, kunnskapsløftet, tverrfaglige prosjekter). Derimot vil det være vanskelig å gjennomføre samtidig to prosjekter med stor vekt på faglig utvikling som for eks. Lesing i alle fag, og Regning i alle fag.

Effektive samtaler i klasserommet

Nettsiden Edutopia.org tilbyr flotte eksempler på pedagogikk og didaktikk som bygger på begreper som growth mindset, ownership, effective learning, social and emotional learning, collaboration.

Et emne er på Strategier på effektive samtaler i klasserommet [Strategies for Effective Talk in the Classroom]. Det handler ikke hovedsakelig om samtaler mellom læreren og elevene, men først of fremst om samtaler mellom elevene. Tilnærmingen støtter læring i alle fag. Prosjektet viser tydelig hvor viktig det er at alle elever lærer å uttrykke seg i ulike settinger.  Retningslinjene kan anvendes av lærere. Vi anbefaler å se på videoen.

Analyse deleksamen matematikk GLU

Her finner du dokumentene som ligger bak artikkelen:

Analyse av deleksamen for grunnskolelærerutdanningen

som ble sendt inn for publikasjon i Tangenten.

icon-tekstdocumenteksamen-var-2016-bokmal
Analyse GLU eksamen learerutdanning matematikk (engelsk)

different-perspective-deep
Nå vi vurderer læremidler, prøver, eller en eksamen kan vi bruke taksonomier. En taksonomi gir oss muligheten til å kategorisere oppgaver/spørsmål. Basert på kategoriseringen er vi i stand til å analysere innholdet og dra en konklusjon. Denne tilnærmingen har vi brukt på GLU eksamen matematikk.

Informasjon om hvordan en kan bruke taksonomiene og hvordan en vurderer og kategoriserer oppgaver finnes på dokumentene og videoer nedenfor. De ble brukt i Matematikk_1 MOOC, etter- og videreutdanning.

icon-tekstdocumentDiVeLOpp_1, tekst
DiVeLOpp_2, tekst

 

icon-video-fileDiVeLOpp_1, video
DiVeLOpp_2, video

Naturfag prosjekt DaVinci2020

DaVincilogoklein

Gi elevene dine en lærerikt og gøy opplevelse i naturfag.
Praktisk undervisning og inquiry-basert læring i naturfag nå for barne- og ungdomsskoler.

 

  • Opplæring og veiledning for lærere
  • Gjestetimer i klasserom
  • Utstyr, verktøy og materialer
  • Oppgaveark til 12-14 flerfaglige aktiviteter

Se alt om prosjektet på www.davinci2020.no