utforskning

Scaffolding vs higher-order thinking skills (3)

DiScoro skriver om inquiry-basert læring, om nettressurser som kan bli brukt i undervisningen, og om hvordan en kan framheve høyere-ordens kunnskaper. Vi har fokus på realfag og bruk av teknologi.

Bloggen tar igjen emnet ‘Stillas kontra høyere ordens tenkning’ en didaktisk diskusjon om hva som kjennetegner åpne, komplekse oppgaver som fremhever høyere ordens tenkning. Se på tidligere blog om samme temaet.
Scaffolding vs Higher-order thinking skills (1)

Scaffolding vs higher-order thinking skills (2)

Vi gir konkrete eksempler av oppgaver. Denne ganger en oppgave som er tverrfaglig: matematikk, mat&helse, design, kunst&håndverk. Vi mener at den er egnet på mellomtrinnet og 8. trinn.

Vi gir et eksempel innenfor Mat & Helse, et nytt fokusområde som UDIR har definiert.
Utgangspunktet er brød, brødemballasje og den informasjonen som står skrevet på emballasjene i de fleste butikkene/supermarkede.

Her en ny oppgave. I blå en åpen oppgave med muligheter for høyere ordens tenkning. I rosa oppgaver med mindre eller mer stillas som er dermed mindre kompleks. Kunnskapsnivå av læringsaktiviteten går fra et høyere nivå på Bloom’s taksonomi til et lavere nivå når de flytter fra blå oppgaven til rosa. Selv om du som lærer sitter med mange tips som hjelper elevene videre er det ikke nødvendig at du gir disse til alle i form av stillas i selve oppgaven. Når du som lærer veileder og vurderer om elevene trenger mer støtte får du mer innsikt i elevenes evne av høyere-ordens tenkning og inquiry-skills.

Den første oppgaven (blå) kan endres slik at det blir enda mer utforskende for elevene. For eksempel når man ber elevene å planlegge selv og tenke på hva som kunne være kriterier for informasjon på en brødpose.

Scaffolding vs higher-order thinking skills (2)

DiScoro skriver om inquiry-basert læring, om nettressurser som kan bli brukt i undervisningen, og om hvordan en kan framheve høyere-ordens kunnskaper. Vi har fokus på realfag og bruk av teknologi.

Bloggen tar igjen emnet ‘Stillas kontra høyere ordens tenkning’ en didaktisk diskusjon om hva som kjennetegner åpne, komplekse oppgaver som fremhever høyere ordens tenkning.

Vi tar temaet stillas vs høyre-ordens tenkning videre med et eksempel av en oppgave innenfor samfunnsfag/historie. I blå ser du en åpen, kompleks oppgave hvor elevene må bestemme hvilke steg de tar, hvilke informasjon de trenger, og hvor de kan lete etter ressurser. I rosa to variasjoner med stillas hvor det blir fortsatt spurt etter høyere ordens kunnskaper, som for eksempel argumentere/begrunne. Allikevel er rosa oppgavene mindre komplekse: de er mer strukturert og gir mer informasjon.

En annen åpen oppgave kunne ha vært:

Arkeologer fant et bilde laget i stoff på Lista (Norge) og de mener, basert på kullstoff analyse, at det er omtrent 1100 år gammel.
Hvis dere hadde vært arkeologer kan dere utforske hvilke informasjon funnet gir?
Forsøk å være så utfyllende som mulig.
Bestemm om det handler om påstander, fakta, antakelser, muligheter osv. 

Tenk på hvordan du som lærer kunne gi støtte til elevene som kommer ikke så langt med analysen om hva bildet sier om teknologi de hadde og brukte, levekår, samarbeid, gruppestørrelse, likestilling, materialer de brukte, dyr, bokstaver og tekst, farger de brukte, osv

Det er lærerikt å få oppgaver/problemer som er vanskelig, kompleks og som krever mer tid enn 15 minutter til å utforske eller løse. Det er enda mer lærerikt hvis elevene sjøl kommer med spørsmål, emner eller problemer de vil utforske. Elevene trenger å få sjansen til å utvikle pågangsmot, motstandsdyktighet, konsentrasjon, og til å håntere tilbakeslag. Hvis de kan øve med komplekse problemer og oppgaver i et trygt miljø da utvikler elevene selvtillit. Med å utføre små steg uten mye risiko for å feile blir elevene usikre og avhengige av voksne når de møter større eller ukjente problemer.

Ser på TED-talk for inspirasjon.

Scaffolding vs Higher-order thinking skills (1)

DiScoro skriver om inquiry-basert læring, om nettressurser som kan bli brukt i undervisningen, og om hvordan en kan framheve høyere-ordens kunnskaper. Vi har fokus på realfag og bruk av teknologi.

Bloggen ‘Stillas kontra høyre ordens tenkning’ handler om en didaktisk diskusjon om hva som kjennetegner åpne , komplekse oppgaver som fremhever høyere ordens kunnskaper. Det handler om hvordan en oppgave som i seg selv ber om høyere ordens kunnskaper, kan bli til en mer vanlig, prosedyre oppgave.

Høyere-ordens tenkning krever åpne oppgaver. Høyere-ordens tenkning kan kun bli oppdaget og observert i læringsaktivitetene og ikke i en oppgave (Krathwohl, 2002) . Oppgaven, forholdene, nivået av elevene, hva elevene har lært før, veiledning av læreren spiller alle en rolle når man  strever etter høyere-ordens tenkning. Men oppgaven er en viktig del og må tilrettelegge for at høyere-ordens tenkning og utforskende læring kan skje.

Vi som lærere kan ha ulike mål med undervisningen, oppgaver, og med støtte vi gir. Men ofte er vi ikke så bevisst på det. Vår hjelp, støtte og tilbakemeldinger må være i tråd med målet. Mål kan for eksempel være:

1. at elevene presterer høyt på tester og prøver.

2. at elevene lærer mest mulig.

Hvis målet er at elevene oppnår et bestemt resultat som du som lærer har satt, da hjelper stillas. Jo mer stillas, jo mindre sjanse for at elevene gjør noen feil, hopper over et steg, eller at de står fast i prosessen. Med stillas utfører elevene en prosedyre, følger din veikart, eller de stegene som du har tilrettelagt. Det betyr at du som lærer har kontroll og de fleste elevene vil komme til målet.

Det er ikke noe galt med denne tilnærmingen og det finnes kunnskaper og ferdigheter som kan bli undervist og lært effektivt ved bruk av stillas. Allikevel må vi være bevisst at undervisning ved bruk av masse stillas tar borte kompleksiteten og dermed sjansen til å øve på høyere-ordens kunnskaper. Samtidig hevder Savery (2006) at for strukturerte oppgaver minsker motivasjon. En oppgave med masse stillas er som et oppskrift, heter «cooking-book practise» på engelsk. Ofte blir det bruk av stillas begrunnet med økt ‘mestringsfølelse’ hos elevene, men det er en opplevd følelse og ikke tyder ikke på at elevene virkelig mestrer oppgavene sjøl. Stillas bygger ikke på utvikling av selvtillit og motstandsdyktighet når hjelp og støtte fra læreren er ikke tilgjengelig.

Nedenfor ser du en åpen, kompleks oppgave uten mye stillas. Oppgaven kan bli brukt på 5. – 8. trinn. Selvfølgelig trenger elevene på 5. trinn elevene mer veiledning og støtte enn de på 8. Elevene som er ikke vant til utforskende oppgaver og som har lite inquiry-skills trenger i begynnelse mer støtte i form av stillas og veiledning (Harlen, 2018). Men veiledning har en annen form og støtte kan være i form av samarbeid, klassesamtaler og diskusjon. Du som lærer gir helst støtte og stillas til de som trenger det og når de trenger det. I hvert fall trenger elevene nok tid for å tenke, forsøke ulike tilnærminger og strategier, og nok tid for å oppfinne en løsning. Elevene trenger tid gjennom mange slike oppgaver for å utvikle motstandsdyktighet og selvtillit. Med kun strukturerte oppgaver får de ikke sjansen til å utvikle disse.

Flere innlegg på samme temaet:

Scaffolding vs higher-order thinking skills (2)

Scaffolding vs higher-order thinking skills (3)

Ser på de TED-talk for inspirasjon.

Bibliography

Harlen, W. & Qualter A. (2018). The Teaching of Science in primary Schools, 7th edition. Routledge, London.

Krathwohl, D.R. (2002) A Revision of Bloom’s Taxonomy: An Overview, Theory Into Practice, 41:4, 212-218, DOI: 10.1207/s15430421tip4104_2

Savery, J. (2006). Overview of Problem-based Learning: Definitions and Distinctions . In: Interdisciplinary Journal of Problem-Based Learning. Vol. 1 (1), Article 3. https://doi.org/10.1016/j.cell.2005.11.045Get rights and content

 

 

Teknologi og Design

 

…. når du begynner med Teknologi og Design

Teknologi og Design er definiert som et flerfaglig emne men samtidig som et hovedområde innenfor naturfag i norske skoler. Naturfagsenteret publiserer artikler og ressurser. En list av ressurser gir mange ideer for praktiske aktiviteter og oppgaver innenfor Teknologi og Design. Flerfaglig inneholder ifølge UDIR fagene: naturfag, matematikk, kunst-og håndverk. Teknologi og Design har en praktisk komponent.

I praksis sier lærere at de mangler kunnskap, utstyr og material, tilegnet rom og riktig gruppestørrelse for å gjennomføre Teknologi og Design i klassen sin. Men en undersøkelse av Naturfagsenteret viser at største problemet er at de har ikke nok TID.

Eksempler på et kjøretøy som blir drevet av en solcelle

Overordnet hovedmål i læreplanverket er at elevene utvikler kompetanse: «Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver.»

Hvis vi ser på Teknolgi og Design som et viktig emne som gir elevene muligheten til å utvikle problemløsningskompetanse, da blir Teknologi og Design en del av alle fag og dermed kan vi anvende nærmest all tid vi vil i timeplanen. Elevene øver muntlig og skriftlig kommunikasjon (norsk og engelsk), anvender, og utvikler kunnskap og ferdigheter i matematikk, naturfag. I tillegg er det er ganske godt mulig å inkludere Teknologi og Design i samfunnsfaget eller omvendt.

For eksempel: lag en utstilling (museum) av vikingtiden inklusiv kart, tidslinje, modeller, gjenstander i målestokk, bruk av multimedia fortellinger (lydbok) osv.

engelsk versjonen av Discoro bloggen ser du flere ideer. Det finnes mange muligheter for Teknologi og Design aktiviteter ved bruk av gratis programvare og gjenbruk av materialer som er lett tilgjengelig.

Se på prosjekt: Lag en gyngehest

 

Noise Exposure App

DiScoro skriver om inquiry-basert læring, om nettressurser som kan bli brukt i undervisningen, og om hvordan en kan framheve høyere-ordens kunnskaper. Vi har fokus på realfag og bruk av teknologi.

Vi har skrevet om en Decibel meter App som måler støynivå eller lydstyrke tidliger. Noise Exposure er en annen App som maler lydstyrke i decibel. Noise Exposure har et enklere brukergrensesnitt enn Decibel Meter. Derfor er den bedre egnet for bruk på mellomtrinnet. En annen fordel er at en kan lagre og dele målingene. Det gjør det lettere å samle og sammenligne resultater.

 

Ideer:

  • Måle støynivået på ulike steder i klasserom, skolen, ute ved veien (trafikk)
  • Måle lydstyrke av ulike musikkinstrumenter
  • Utforske hvordan ulike materialer påvirker lydstyrke/ isolasjon mot lyd
  • Utforske hvordan avstand påvirker lydstyrke
  • Utforske hvordan en kan beskytte ørene mot farlig høyt støynivå (avstand, hendene mot ørene, ørepropper, ørebeskyttere)
  • Hvor god er hørselen av ulike (kjæle)dyr i forhold til mennesker? Hva betyr det for hvordan vi skulle oppføre oss rundt dem?

Hvis vi ser nøyere på lyd og hvilke frekvenser mennesker og dyr hører, da trenger vi å se på frekvensen. For visualisering av frekvensen kan sensor og programvare EuroSense bli brukt. De ble utviklet for bruk på mellomtrinnet.

  Kjøp  Gratis
 Egnet til  iPhone, iPad (det finnes også Apper for Android)
 Krever  iOS 8 eller høyere