Scaffolding vs Higher-order thinking skills (1)

DiScoro skriver om inquiry-basert læring, om nettressurser som kan bli brukt i undervisningen, og om hvordan en kan framheve høyere-ordens kunnskaper. Vi har fokus på realfag og bruk av teknologi.

Bloggen ‘Stillas kontra høyre ordens tenkning’ handler om en didaktisk diskusjon om hva som kjennetegner åpne , komplekse oppgaver som fremhever høyere ordens kunnskaper. Det handler om hvordan en oppgave som i seg selv ber om høyere ordens kunnskaper, kan bli til en mer vanlig, prosedyre oppgave.

Høyere ordens tenkning krever åpne oppgaver. Men høyere ordens tenkning kan kun bli oppdaget og observert i læringsaktivitetene og ikke i en oppgave. Oppgaven, forholdene, nivået av elevene, hva elevene har lært før, veiledning av læreren spiller alle en rolle når man  strever etter høyere ordens tenkning.

Vi som lærere kan ha ulike mål med undervisningen, oppgaver, og med støtte vi gir. Men ofte er vi ikke så bevisst på det. Vår hjelp, støtte og tilbakemeldinger må være i tråd med målet. Mål kan for eksempel være:

1. at elevene kommer til det høyeste nivået.

2. at elevene lærer mest mulig.

Hvis målet er at elevene oppnår et bestemt resultat som du som lærer har satt, da hjelper stillas. Jo mer stillas, jo mindre sjanse for at elevene gjør noen feil, hopper over et steg, eller at de stall i prosessen. Med stillas utfører elevene en prosedyre, følger din veikart, eller de stegene som du har tilrettelagt. Det betyr at du som lærer har kontroll og de fleste elevene vil komme til målet.

Det er ikke noe galt med denne tilnærmingen og det finnes kunnskaper og ferdigheter som kan bli undervist og lært effektivt ved bruk av stillas. Ennå undervisning ved bruk av masse stillas tar borte kompleksiteten og dermed sjansen til å øve på høyere ordens kunnskaper. En oppgave med masse stillas er som et oppskrift, en «cooking-book practise» på engelsk.

Nedenfor ser du en åpen, kompleks oppgave uten stillas. Oppgaven kan bli brukt på 5. – 8. trinn. Selvfølgelig trenger eleven på 5. trinn elevene mer veiledning enn de på 8. Men veiledning og støtte kan være i form av samarbeid, klassesamtaler og diskusjon. I hvert fall trenger elevene nok tid for å tenke, forsøke ulike tilnærminger og strategier, og for å oppfinne en løsning.

Nedenfor ser du tre eksempler på en lignende oppgave med mindre eller mer stillas. Som du ser tar stillas borte kompleksiteten og dermed en mulighet til å bruke tenkning. Nemlig, elevene får informasjon (1) om rekkefølge av stegene og om hvilke steg de burde tar, (2) om hvordan balansevekt skulle brukes, og (3) om hvilken regneart de skulle anvende.

 

Ser på de TED-talk for inspirasjon.

Les mer i neste blogg om Scaffolding vs Higher-order thinking skills (2).

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s