Scaffolding vs Higher-order thinking skills (1)

DiScoro skriver om inquiry-basert læring, om nettressurser som kan bli brukt i undervisningen, og om hvordan en kan framheve høyere-ordens kunnskaper. Vi har fokus på realfag og bruk av teknologi.

Bloggen ‘Stillas kontra høyre ordens tenkning’ handler om en didaktisk diskusjon om hva som kjennetegner åpne, komplekse oppgaver som fremhever høyere ordens kunnskaper. Det handler om hvordan en oppgave som i seg selv ber om høyere ordens kunnskaper, kan bli til en mer vanlig, prosedyre oppgave.

Høyere-ordens tenkning krever åpne oppgaver. Høyere-ordens tenkning kan kun bli oppdaget og observert i læringsaktivitetene og ikke i en oppgave (Krathwohl, 2002) . Oppgaven, forholdene, nivået av elevene, hva elevene har lært før, veiledning av læreren spiller alle en rolle når man  strever etter høyere-ordens tenkning. Men oppgaven er en viktig del og må tilrettelegge for at høyere-ordens tenkning og utforskende læring kan skje.

Vi som lærere kan ha ulike mål med undervisningen, oppgaver, og med støtte vi gir. Men ofte er vi ikke så bevisst på det. Vår hjelp, støtte og tilbakemeldinger må være i tråd med målet. Mål kan for eksempel være:

1. at elevene presterer høyt på tester og prøver.

2. at elevene lærer mest mulig.

Hvis målet er at elevene oppnår et bestemt resultat, da hjelper stillas. Jo mer stillas, jo mindre sjanse for at elevene gjør noen feil, hopper over et steg, eller at de står fast i prosessen. Med stillas utfører elevene en prosedyre, følger din veikart, eller de stegene som du har tilrettelagt. Det betyr at du som lærer har kontroll og de fleste elevene vil komme til målet.

Det er ikke noe galt med denne tilnærmingen og det finnes kunnskaper og ferdigheter som kan bli undervist og lært effektivt ved bruk av stillas. Allikevel må vi være bevisst at undervisning ved bruk av masse stillas tar borte kompleksiteten og dermed sjansen til å øve på høyere-ordens kunnskaper. Samtidig hevder Savery (2006) at for strukturerte oppgaver minsker motivasjon. En oppgave med masse stillas er som et oppskrift, blir kalt «cooking-book practise» på engelsk. Ofte blir bruk av stillas begrunnet med økt ‘mestringsfølelse’ hos elevene, men det er en ‘opplevd’ følelse og det betyr ikke at elevene virkelig mestrer oppgavene sjøl. Masse stillas bygger ikke på utvikling av selvtillit, motstandsdyktighet eller pågangsmot.

Når målet er læring, selve prosessen, eierskap og høyere ordens tenkning da er stillas begrenset.

Nedenfor ser du en åpen, kompleks oppgave uten mye stillas. Oppgaven kan bli brukt på 5. – 8. trinn. Selvfølgelig trenger elevene på 5. trinn elevene mer veiledning og støtte enn de på 8. Elevene som er ikke vant til utforskende oppgaver og som har lite inquiry-skills trenger i begynnelse mer støtte i form av stillas og veiledning (Harlen, 2018). Men veiledning har en annen form og støtte kan være i form av samarbeid, klassesamtaler og diskusjon. Du som lærer gir helst støtte og stillas til de som trenger det og når de trenger det. I hvert fall trenger elevene nok tid for å tenke, forsøke ulike tilnærminger og strategier, og nok tid for å oppfinne en løsning. Elevene trenger tid gjennom mange slike oppgaver for å utvikle motstandsdyktighet og selvtillit. Med kun strukturerte oppgaver får de ikke sjansen til å utvikle disse evner.

Flere innlegg på samme temaet:

Scaffolding vs higher-order thinking skills (2)

Scaffolding vs higher-order thinking skills (3)

Ser på de TED-talk for inspirasjon.

Bibliography

Harlen, W. & Qualter A. (2018). The Teaching of Science in primary Schools, 7th edition. Routledge, London.

Krathwohl, D.R. (2002) A Revision of Bloom’s Taxonomy: An Overview, Theory Into Practice, 41:4, 212-218, DOI: 10.1207/s15430421tip4104_2

Savery, J. (2006). Overview of Problem-based Learning: Definitions and Distinctions . In: Interdisciplinary Journal of Problem-Based Learning. Vol. 1 (1), Article 3. https://doi.org/10.1016/j.cell.2005.11.045Get rights and content

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..