Inspirasjon

Scaffolding vs higher-order thinking skills (3)

DiScoro skriver om inquiry-basert læring, om nettressurser som kan bli brukt i undervisningen, og om hvordan en kan fremheve høyere-ordens kunnskaper. Vi har fokus på realfag og bruk av teknologi.

Bloggen tar igjen emnet ‘Stillas kontra høyere ordens tenkning’ en didaktisk diskusjon om hva som kjennetegner åpne, komplekse oppgaver som fremhever høyere ordens tenkning. Se på tidligere blog om samme temaet.
Scaffolding vs Higher-order thinking skills (1)

Scaffolding vs higher-order thinking skills (2)

Vi gir konkrete eksempler av oppgaver. Denne ganger en oppgave som er tverrfaglig: matematikk, mat&helse, design, kunst&håndverk. Vi mener at den er egnet på mellomtrinnet og 8. trinn.

Vi gir et eksempel innenfor Mat & Helse, et nytt fokusområde som UDIR har definiert.
Utgangspunktet er brød, brødemballasje og den informasjonen som står skrevet på emballasjene i de fleste butikkene/supermarkede.

Her en ny oppgave. I blå en åpen oppgave med muligheter for høyere ordens tenkning. I rosa oppgaver med mindre eller mer stillas som er dermed mindre kompleks. Kunnskapsnivå av læringsaktiviteten går fra et høyere nivå på Bloom’s taksonomi til et lavere nivå når de flytter fra blå oppgaven til rosa. Selv om du som lærer sitter med mange tips som hjelper elevene videre er det ikke nødvendig at du gir disse til alle i form av stillas i selve oppgaven. Når du som lærer veileder og vurderer om elevene trenger mer støtte får du mer innsikt i elevenes evne av høyere-ordens tenkning og inquiry-skills.

Den første oppgaven (blå) kan endres slik at det blir enda mer utforskende for elevene. For eksempel når man ber elevene å planlegge selv og tenke på hva som kunne være kriterier for brukerinformasjon på en brødpose.

Skoleutvikling: Modell med fire dimensjoner

Fire dimensjoner i skoleutviklingsprosjekter med to eksempler. Klikk for å bruke modellen i GeoGebra.

Modell med fire dimensjoner i skoleutviklingsprosjekter. Klikk på bildet for å bruke modellen i GeoGebra.

Skoleutvikling handler i prinsipp om endring med som hovedmål økt læringsutbytte. Det kan være enten økt faglig læringsutbytte eller sosial. Iallfall må vi se på helheten i skolen. Et utviklingsprosjekt blir alltid påvirket av flere dimensjoner aktører og faktorer. Jeg ser i denne omgangen ikke på aktørene, som ledelse, lærere, skoleeier, elevene og foreldrene. Heller ikke ser jeg på faktorer som påvirker skolen utenfra og innenfra. Jeg vil se på den primære prosessen på skolen og i klasserom og dermed skiller jeg fire dimensjoner som spiller en større eller mindre rolle i hvert skoleutviklingsprosjekt, nemlig:

  1. pedagogisk- det gjelder læringsmiljø, sosiale ferdigheter, relasjoner mellom lærere og elevene.
  2. organisatorisk – det handler om skolestruktur, ledelse og lederstil, regler, administrasjon, klasseledelse som kan bli sett på som skolekultur.  Men det handler i tillegg om håndgripelige ressurser, hvordan skolen ble bygd og innrettet, tekniske forhold, antall ansatte, skoletid, organisasjon av møter o.s.v.
  3. didaktisk – det handler om hvordan lærerne bruker ressursene, hvordan de tolker og implementerer læreplanen, hvordan de legger tilrette for læring.
  4. faglig – det inneholder faglig kunnskap og fagdidaktisk kompetanse, men i tillegg handler det om kunnskap om tverrfaglighet. Innholdet av fagene endrer og nye fag kommer inn i læreplanen. Kunnskap om hvordan faginnhold henger sammen med verden utenfor skolen, hva som er relevant, hvor faglig kunnskap blir brukt.Vi kan se på sammenheng mellom dimensjonene som i modellen.

Modellen gjør det mulig å posisjonere et utviklingsprosjekt og dermed indikere hvem og hva det vil berøre mest. Det vil være ulikt for ulike aktører hvor en posisjonerer et skoleutviklingsprosjekt. Når vi velger eller starter et nytt skoleutviklingsprosjekt er det viktig å analysere hvilke dimensjoner spiller en mindre eller større rolle, hva må bli endret, eller hva som blir påvirket når skolen gjennomfører utviklingsprosjektet. En diskusjon kan hjelpe for å finne ut hvor fokus ligger og hvor stor endringene på de ulike dimensjoner blir. Hvilke ressurser, kunnskap trengs?

Det er best hvis skolen har fokus på ett skoleutviklingsprosjekt om gangen, men hvis det er press på skolen til å ta tak i flere prosjekter samtidig ville det være smart hvis skolen prioriterer prosjekter som ligger på ulike steder i modellen. For eksempel kan et prosjekt med sterk fokus på organisasjon og pedagogikk (anti-mobbing prosjekt, forbedring av skolemiljø), bli gjennomført parallelt med et prosjekt med sterk fokus på didaktikk og faglig kompetanse (vurdering for læring, kunnskapsløftet, tverrfaglige prosjekter). Derimot vil det være vanskelig å gjennomføre samtidig to prosjekter med stor vekt på faglig utvikling som for eks. Lesing i alle fag, og Regning i alle fag.

Scaffolding vs higher-order thinking skills (2)

DiScoro skriver om inquiry-basert læring, om nettressurser som kan bli brukt i undervisningen, og om hvordan en kan framheve høyere-ordens kunnskaper. Vi har fokus på realfag og bruk av teknologi.

Bloggen tar igjen emnet ‘Stillas kontra høyere ordens tenkning’ en didaktisk diskusjon om hva som kjennetegner åpne, komplekse oppgaver som fremhever høyere ordens tenkning.

Vi tar temaet videre med et eksempel av en oppgave innenfor samfunnsfag/historie. I blå ser du en åpen, kompleks oppgave hvor elevene må bestemme hvilke steg de tar, hvilke informasjon de trenger, og hvor de kan lete etter ressurser. I rosa to variasjoner med stillas hvor det blir fortsatt spurt etter høyere ordens kunnskaper, som for eksempel argumentere/begrunne. Allikevel er rosa oppgavene mindre komplekse: de er mer strukturerte og gir mer informasjon.

En annen åpen oppgave kunne ha vært:

Arkeologer fant et bilde laget i stoff på Lista (Norge) og de mener, basert på kullstoff analyse, at det er omtrent 1100 år gammel.
Hvis dere hadde vært arkeologer kan dere utforske hvilke informasjon funnet gir?
Forsøk å være så utfyllende som mulig.
Bestem om det handler om påstander, fakta, antakelser, muligheter, videre (ut)forskning osv. 

Tenk på hvordan du som lærer kunne gi støtte til elevene som kommer ikke så langt med analysen om hva bildet sier om teknologi de hadde og brukte, levekår, samarbeid, gruppestørrelse, likestilling, materialer de brukte, dyr, bokstaver og tekst, farger de brukte, osv

Det er lærerikt å få oppgaver/problemer som er vanskelig, kompleks og som krever mer tid enn 15 minutter til å utforske eller løse. Det er enda mer lærerikt hvis elevene sjøl kommer med spørsmål, emner eller problemer de vil utforske. Elevene trenger å få sjansen til å utvikle pågangsmot, motstandsdyktighet, konsentrasjon, og til å håntere tilbakeslag. Hvis de kan øve med komplekse problemer og oppgaver i et trygt miljø da utvikler elevene selvtillit. Med å utføre små steg uten mye risiko for å feile blir elevene usikre og avhengige av voksne når de møter større eller ukjente problemer.

Ser på TED-talk for inspirasjon.

Scaffolding vs Higher-order thinking skills (1)

DiScoro skriver om inquiry-basert læring, om nettressurser som kan bli brukt i undervisningen, og om hvordan en kan framheve høyere-ordens kunnskaper. Vi har fokus på realfag og bruk av teknologi.

Bloggen ‘Stillas kontra høyre ordens tenkning’ handler om en didaktisk diskusjon om hva som kjennetegner åpne, komplekse oppgaver som fremhever høyere ordens kunnskaper. Det handler om hvordan en oppgave som i seg selv ber om høyere ordens kunnskaper, kan bli til en mer vanlig, prosedyre oppgave.

Høyere-ordens tenkning krever åpne oppgaver. Høyere-ordens tenkning kan kun bli oppdaget og observert i læringsaktivitetene og ikke i en oppgave (Krathwohl, 2002) . Oppgaven, forholdene, nivået av elevene, hva elevene har lært før, veiledning av læreren spiller alle en rolle når man  strever etter høyere-ordens tenkning. Men oppgaven er en viktig del og må tilrettelegge for at høyere-ordens tenkning og utforskende læring kan skje.

Vi som lærere kan ha ulike mål med undervisningen, oppgaver, og med støtte vi gir. Men ofte er vi ikke så bevisst på det. Vår hjelp, støtte og tilbakemeldinger må være i tråd med målet. Mål kan for eksempel være:

1. at elevene presterer høyt på tester og prøver.

2. at elevene lærer mest mulig.

Hvis målet er at elevene oppnår et bestemt resultat, da hjelper stillas. Jo mer stillas, jo mindre sjanse for at elevene gjør noen feil, hopper over et steg, eller at de står fast i prosessen. Med stillas utfører elevene en prosedyre, følger din veikart, eller de stegene som du har tilrettelagt. Det betyr at du som lærer har kontroll og de fleste elevene vil komme til målet.

Det er ikke noe galt med denne tilnærmingen og det finnes kunnskaper og ferdigheter som kan bli undervist og lært effektivt ved bruk av stillas. Allikevel må vi være bevisst at undervisning ved bruk av masse stillas tar borte kompleksiteten og dermed sjansen til å øve på høyere-ordens kunnskaper. Samtidig hevder Savery (2006) at for strukturerte oppgaver minsker motivasjon. En oppgave med masse stillas er som et oppskrift, blir kalt «cooking-book practise» på engelsk. Ofte blir bruk av stillas begrunnet med økt ‘mestringsfølelse’ hos elevene, men det er en ‘opplevd’ følelse og det betyr ikke at elevene virkelig mestrer oppgavene sjøl. Masse stillas bygger ikke på utvikling av selvtillit, motstandsdyktighet eller pågangsmot.

Når målet er læring, selve prosessen, eierskap og høyere ordens tenkning da er stillas begrenset.

Nedenfor ser du en åpen, kompleks oppgave uten mye stillas. Oppgaven kan bli brukt på 5. – 8. trinn. Selvfølgelig trenger elevene på 5. trinn elevene mer veiledning og støtte enn de på 8. Elevene som er ikke vant til utforskende oppgaver og som har lite inquiry-skills trenger i begynnelse mer støtte i form av stillas og veiledning (Harlen, 2018). Men veiledning har en annen form og støtte kan være i form av samarbeid, klassesamtaler og diskusjon. Du som lærer gir helst støtte og stillas til de som trenger det og når de trenger det. I hvert fall trenger elevene nok tid for å tenke, forsøke ulike tilnærminger og strategier, og nok tid for å oppfinne en løsning. Elevene trenger tid gjennom mange slike oppgaver for å utvikle motstandsdyktighet og selvtillit. Med kun strukturerte oppgaver får de ikke sjansen til å utvikle disse evner.

Flere innlegg på samme temaet:

Scaffolding vs higher-order thinking skills (2)

Scaffolding vs higher-order thinking skills (3)

Ser på de TED-talk for inspirasjon.

Bibliography

Harlen, W. & Qualter A. (2018). The Teaching of Science in primary Schools, 7th edition. Routledge, London.

Krathwohl, D.R. (2002) A Revision of Bloom’s Taxonomy: An Overview, Theory Into Practice, 41:4, 212-218, DOI: 10.1207/s15430421tip4104_2

Savery, J. (2006). Overview of Problem-based Learning: Definitions and Distinctions . In: Interdisciplinary Journal of Problem-Based Learning. Vol. 1 (1), Article 3. https://doi.org/10.1016/j.cell.2005.11.045Get rights and content

Teknologi og Design

 

…. når du begynner med Teknologi og Design

Teknologi og Design er definiert som et flerfaglig emne men samtidig som et hovedområde innenfor naturfag i norske skoler. Naturfagsenteret publiserer artikler og ressurser. En list av ressurser gir mange ideer for praktiske aktiviteter og oppgaver innenfor Teknologi og Design. Flerfaglig inneholder ifølge UDIR fagene: naturfag, matematikk, kunst-og håndverk. Teknologi og Design har en praktisk komponent.

I praksis sier lærere at de mangler kunnskap, utstyr og material, tilegnet rom og riktig gruppestørrelse for å gjennomføre Teknologi og Design i klassen sin. Men en undersøkelse av Naturfagsenteret viser at største problemet er at de har ikke nok TID.

Eksempler på et kjøretøy som blir drevet av en solcelle

Overordnet hovedmål i læreplanverket er at elevene utvikler kompetanse: «Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver.»

Hvis vi ser på Teknolgi og Design som et viktig emne som gir elevene muligheten til å utvikle problemløsningskompetanse, da blir Teknologi og Design en del av alle fag og dermed kan vi anvende nærmest all tid vi vil i timeplanen. Elevene øver muntlig og skriftlig kommunikasjon (norsk og engelsk), anvender, og utvikler kunnskap og ferdigheter i matematikk, naturfag. I tillegg er det er ganske godt mulig å inkludere Teknologi og Design i samfunnsfaget eller omvendt.

For eksempel: lag en utstilling (museum) av vikingtiden inklusiv kart, tidslinje, modeller, gjenstander i målestokk, bruk av multimedia fortellinger (lydbok) osv.

engelsk versjonen av Discoro bloggen ser du flere ideer. Det finnes mange muligheter for Teknologi og Design aktiviteter ved bruk av gratis programvare og gjenbruk av materialer som er lett tilgjengelig.

Se på prosjekt: Lag en gyngehest