Vil du som rektor på skolen jobbe med økt elevstyring og eierskap av læring? Da kan du bruke et brettspill for å identifisere ståsted og ønsket mål og utvikling i samspill med kollegaer, foereldre og elever. Resultat er innsikt i verdier av personalet og elevene, samt utvikling av en visjon for skolen. Den kan bli brukt til å utvikle skolen og til formulering av en strategi.
Brettspillet, SOL, er utviklet i Nederland og ble oversatt til flere ulike språk (engelsk, fransk, tysk, spansk, portugisisk, arabisk, norsk …). Mer informasjon finner du på …..
Brettspillet SOL bygger på en taxonomy av eierskap av skoler. Basert på resultatene fra spillet dannes et bilde av skolens ståsted og ønsket nivå av eierskap de vil oppnå. Nedenfor en kort beskrivelse av taksonomien.
Når spillere (lærere, elever, administrasjon eller foreldre) spiller SOL spillet blir de spurt om å vurdere ulike utsagn, velge et utsagn og begrunne valget.
To eksempler av kort til elever og til lærere.
Bestilling av spillet inkludere kjøp av minst tre brettspill og veiledning av en pedagog som er opplært i bruk av spillet, filosofien bak spillet og analysen av resultater.
Forskningsresultater blir jevnlig formidlet på ulike vitenskapelige konferanser.
TheTurkey Investigation projectis part of a research program by Catherine Fosnot, dealing with inquiry-based learning in mathematics. Grade 3-5 students work on problems related to multiplication and division.
The problem is typically related to the American context. Here follows the short description.
Turkey Investigations, Grade 3–5: A Context for Multiplication invites you into Dana Ostrowsky’s third-grade classroom. Here children explore two problems that are posed separately by Dana. In Buying the Turkey, the first problem presented to the class, students grapple with the cost of a 24-pound turkey that is priced at $1.25 per pound. In the next problem, Cooking the Turkey, students think about how long to cook the 24-pound turkey if, as one recipe suggests, it needs to roast for fifteen minutes per pound. Because the numbers in each problem—the relationship between a quarter of a dollar and a quarter of an hour—have been carefully crafted to support the use of similar kinds of grouping strategies (e.g., grouping four quarters to make a dollar in Buying the Turkey and putting four fifteen-minute intervals together to make an hour in Cooking the Turkey), there is the potential for students to model the problems in similar ways. The challenges presented by these two problems to students who are making their first forays into multiplication push students to look for shortcut strategies and support the development and the discovery of specific mathematical big ideas (e.g., the distributive and associative properties of multiplication) and landmark strategies (e.g., repeated addition, skip counting, doubling and halving, etc.). As students struggle with these problems they also develop different ways of modelling them. This includes the ratio table, the open number line, and the double number line. (A. Cameron, S.B. Hersh and C. T. Fosnot, 2005)
You can watch a part of the series of videos below. This may inspire you to look for problems that are interesting for your pupils and can be designed to challenge them.
Part of Catherine Fosnot’s work has now been translated and adapted to the Norwegian context into a booklet.
The course is about learning good habits that lead to success. Participants are introduced to four main focus areas mindset, goals and tasks – individually and as part of a team. The course runs for 9 weeks and anyone with internet connection can participate. Everyone can benefit from the course, especially students and young professionals. This is a good opportunity to get to know people from all over the world, with different professional and personal backgrounds.
MOOC stands for Massive Open Online Course and was first developed by Stanford University in 2008. The aim of MOOC is to offer online courses for an unlimited number of students worldwide and is published via open access on the web.
I denne bloggen to tiltak om hvordan vi som individer kan redusere vårt digitalt karbonfotavtrykk. Kanskje kan det bli brukt til å utfordre elever (og kollegaer) til å komme med flere ideer. Først litt bakgrunnsinformasjon.
Datasentre har bidratt til like mye CO2 utslipp som flytrafikk (tall fra 2019, så før koronapandemien). Datakommunikasjonsindusti er på vei til å produsere mer CO2 emisjon enn hele bilindustri, flyindustri og energisektor til sammen. Bruk av data dobles hvert fjerde år (Computerworld Aug. 9, 2019).
Energiforbruket av datasentre anslås å være 3,2% av verdens totalt karbonutslipp innen 2025 og er ansvarlig for en femtedel av globalt strømforbruk. Innen 2040 er lagring av digitale data ansvarlig for 14 % av verdens utslipp. Største del av strømproduksjon over hele verden produseres gjennom fossile brensler.
Noen mener at fornybar energi kan være en løsning, men begrepet er villedende. Fornybar energi, i form av biobrensel, til å drive disse datasentrene er energi som ikke kan brukes i andre sektorer. I tillegg kommer biobrensel ofte fra dyrket mark som opprinnerlig var skog, torvmark eller savanne. Såkallt fornybarenergy i form av pulp som blir brukt til produksjon av (elektrisk) energi å er på kort sikt ikke CO2-nøytral. Produksjonsskog blir nemlig brukt til pulp og disse skog erstatter ekologisk rike skog.
40% av energiforbruk på datasentre er brukt til kjøling. Industrien kunne spare på energisforbruk ved å flytte datasentre til kallere steder, som Siberia. Men hvordan kan vi som forbrukere bidra til reduksjon av energiforbruk og dermed til et lavere digitalt karbonfotavtrykk?
Vi kan slette gamle filer som er lagret i skyen, for eks. epost, bilder, videoer. Arbeidsgivere burde vurdere å bevege seg vekk fra skytjenester (cloud services). Den enkleste løsningen er ikke alltid den beste for planeten vår.
Hvis alle i verden slettet 10 epost (i søppelkasse eller i spambox), ville det resultere i sletting av 1,725,00 GB, og fordi lagring av 1GB epost meldinger (tilsvarende 1000 epost) tar 32 kWh. Dermed ville det spare 55.2 million kWh (Good Planet & RESET). Bare tenk deg hvor mye energi kan bli spart hvis alle slettet 10 epost meldinger hver dag!
Kartet viser at Kina bidrar uten tvil mest til CO2 utslipp (Our World in Data). Så, hva kan vi gjøre med det? En grunn til høye utslippet er at Kina er fortsatt stortsett avhengig av forbrenning av kull for energiproduksjonen. En annen grunn er at Kina produserer masseprodukter for resten av verden. Hvor mange av disse, ofte billige produkter (klær, gadgets, leketøy, pynt), trenger vi virkelig? Og hvilke produkter kan produseres andre steder med mindre forurensing, mindre CO2-utslipp, mindre transportkostnader og under bedre forhold for arbeidstakere?
DiScoro skriver om inquiry-basert læring, om nettressurser som kan bli brukt i undervisningen, og om hvordan en kan fremheve høyere-ordens kunnskaper. Vi har fokus på realfag og bruk av teknologi.
Bloggen tar igjen emnet ‘Stillas kontra høyere ordens tenkning’ en didaktisk diskusjon om hva som kjennetegner åpne, komplekse oppgaver som fremhever høyere ordens tenkning. Se på tidligere blog om samme temaet. Scaffolding vs Higher-order thinking skills (1)
Vi gir konkrete eksempler av oppgaver. Denne ganger en oppgave som er tverrfaglig: matematikk, mat&helse, design, kunst&håndverk. Vi mener at den er egnet på mellomtrinnet og 8. trinn.
Vi gir et eksempel innenfor Mat & Helse, et nytt fokusområde som UDIR har definiert.
Utgangspunktet er brød, brødemballasje og den informasjonen som står skrevet på emballasjene i de fleste butikkene/supermarkede.
Her en ny oppgave. I blå en åpen oppgave med muligheter for høyere ordens tenkning. I rosa oppgaver med mindre eller mer stillas som er dermed mindre kompleks. Kunnskapsnivå av læringsaktiviteten går fra et høyere nivå på Bloom’s taksonomi til et lavere nivå når de flytter fra blå oppgaven til rosa. Selv om du som lærer sitter med mange tips som hjelper elevene videre er det ikke nødvendig at du gir disse til alle i form av stillas i selve oppgaven. Når du som lærer veileder og vurderer om elevene trenger mer støtte får du mer innsikt i elevenes evne av høyere-ordens tenkning og inquiry-skills.
Den første oppgaven (blå) kan endres slik at det blir enda mer utforskende for elevene. For eksempel når man ber elevene å planlegge selv og tenke på hva som kunne være kriterier for brukerinformasjon på en brødpose.
DiScoroNorge 