Inspirasjon

Skoleutvikling: Modell med fire dimensjoner

Fire dimensjoner i skoleutviklingsprosjekter med to eksempler. Klikk for å bruke modellen i GeoGebra.

Modell med fire dimensjoner i skoleutviklingsprosjekter. Klikk på bildet for å bruke modellen i GeoGebra.

Skoleutvikling handler i prinsipp om endring med som hovedmål økt læringsutbytte. Det kan være enten økt faglig læringsutbytte eller sosial. Iallfall må vi se på helheten i skolen. Et utviklingsprosjekt blir alltid påvirket av flere dimensjoner aktører og faktorer. Jeg ser i denne omgangen ikke på aktørene, som ledelse, lærere, skoleeier, elevene og foreldrene. Heller ikke ser jeg på faktorer som påvirker skolen utenfra og innenfra. Jeg vil se på den primære prosessen på skolen og i klasserom og dermed skiller jeg fire dimensjoner som spiller en større eller mindre rolle i hvert skoleutviklingsprosjekt, nemlig:

  1. pedagogisk- det gjelder læringsmiljø, sosiale ferdigheter, relasjoner mellom lærere og elevene.
  2. organisatorisk – det handler om skolestruktur, ledelse og lederstil, regler, administrasjon, klasseledelse som kan bli sett på som skolekultur.  Men det handler i tillegg om håndgripelige ressurser, hvordan skolen ble bygd og innrettet, tekniske forhold, antall ansatte, skoletid, organisasjon av møter o.s.v.
  3. didaktisk – det handler om hvordan lærerne bruker ressursene, hvordan de tolker og implementerer læreplanen, hvordan de legger tilrette for læring.
  4. faglig – det inneholder faglig kunnskap og fagdidaktisk kompetanse, men i tillegg handler det om kunnskap om tverrfaglighet. Innholdet av fagene endrer og nye fag kommer inn i læreplanen. Kunnskap om hvordan faginnhold henger sammen med verden utenfor skolen, hva som er relevant, hvor faglig kunnskap blir brukt.Vi kan se på sammenheng mellom dimensjonene som i modellen.

Modellen gjør det mulig å posisjonere et utviklingsprosjekt og dermed indikere hvem og hva det vil berøre mest. Det vil være ulikt for ulike aktører hvor en posisjonerer et skoleutviklingsprosjekt. Når vi velger eller starter et nytt skoleutviklingsprosjekt er det viktig å analysere hvilke dimensjoner spiller en mindre eller større rolle, hva må bli endret, eller hva som blir påvirket når skolen gjennomfører utviklingsprosjektet. En diskusjon kan hjelpe for å finne ut hvor fokus ligger og hvor stor endringene på de ulike dimensjoner blir. Hvilke ressurser, kunnskap trengs?

Det er best hvis skolen har fokus på ett skoleutviklingsprosjekt om gangen, men hvis det er press på skolen til å ta tak i flere prosjekter samtidig ville det være smart hvis skolen prioriterer prosjekter som ligger på ulike steder i modellen. For eksempel kan et prosjekt med sterk fokus på organisasjon og pedagogikk (anti-mobbing prosjekt, forbedring av skolemiljø), bli gjennomført parallelt med et prosjekt med sterk fokus på didaktikk og faglig kompetanse (vurdering for læring, kunnskapsløftet, tverrfaglige prosjekter). Derimot vil det være vanskelig å gjennomføre samtidig to prosjekter med stor vekt på faglig utvikling som for eks. Lesing i alle fag, og Regning i alle fag.

Scaffolding vs higher-order thinking skills (2)

DiScoro skriver om inquiry-basert læring, om nettressurser som kan bli brukt i undervisningen, og om hvordan en kan framheve høyere-ordens kunnskaper. Vi har fokus på realfag og bruk av teknologi.

Bloggen tar igjen emnet ‘Stillas kontra høyere ordens tenkning’ en didaktisk diskusjon om hva som kjennetegner åpne, komplekse oppgaver som fremhever høyere ordens tenkning.

Et eksempel av en oppgave innenfor samfunnsfag/historie. I blå ser du en åpen, kompleks oppgave hvor elevene må bestemme hvilke steg de tar, hvilke informasjon de trenger, og hvor de kan lete etter ressurser. I rosa to variasjoner med stillas hvor det blir fortsatt spurt etter høyere ordens kunnskaper, som for eksempel argumentere/begrunne. Allikevel er rosa oppgavene mindre kompleks: de er mer strukturert og gir mer informasjon.

Det er lærerikt å få oppgaver/problemer som er vanskelig, kompleks og som krever mer tid enn 15 minutter til å gjennomføre eller løse. Det er enda mer lærerikt hvis elevene sjøl kommer med spørsmål, emner eller problemer de vil utforske. Elevene trenger å få sjansen til å utvikle pågangsmot, motstandsdyktighet, konsentrasjon, og til å håntere tilbakeslag. Hvis de kan øve med komplekse problemer og oppgaver i et trygt miljø da utvikler elevene selvtillit. Med å utføre små steg uten mye risiko for å feile blir elevene usikre og avhengige av voksne når de møter større eller ukjente problemer.

Ser på TED-talk for inspirasjon.

Scaffolding vs Higher-order thinking skills (1)

DiScoro skriver om inquiry-basert læring, om nettressurser som kan bli brukt i undervisningen, og om hvordan en kan framheve høyere-ordens kunnskaper. Vi har fokus på realfag og bruk av teknologi.

Bloggen ‘Stillas kontra høyre ordens tenkning’ handler om en didaktisk diskusjon om hva som kjennetegner åpne , komplekse oppgaver som fremhever høyere ordens kunnskaper. Det handler om hvordan en oppgave som i seg selv ber om høyere ordens kunnskaper, kan bli til en mer vanlig, prosedyre oppgave.

Høyere ordens tenkning krever åpne oppgaver. Men høyere ordens tenkning kan kun bli oppdaget og observert i læringsaktivitetene og ikke i en oppgave. Oppgaven, forholdene, nivået av elevene, hva elevene har lært før, veiledning av læreren spiller alle en rolle når man  strever etter høyere ordens tenkning.

Vi som lærere kan ha ulike mål med undervisningen, oppgaver, og med støtte vi gir. Men ofte er vi ikke så bevisst på det. Vår hjelp, støtte og tilbakemeldinger må være i tråd med målet. Mål kan for eksempel være:

1. at elevene kommer til det høyeste nivået.

2. at elevene lærer mest mulig.

Hvis målet er at elevene oppnår et bestemt resultat som du som lærer har satt, da hjelper stillas. Jo mer stillas, jo mindre sjanse for at elevene gjør noen feil, hopper over et steg, eller at de stall i prosessen. Med stillas utfører elevene en prosedyre, følger din veikart, eller de stegene som du har tilrettelagt. Det betyr at du som lærer har kontroll og de fleste elevene vil komme til målet.

Det er ikke noe galt med denne tilnærmingen og det finnes kunnskaper og ferdigheter som kan bli undervist og lært effektivt ved bruk av stillas. Ennå undervisning ved bruk av masse stillas tar borte kompleksiteten og dermed sjansen til å øve på høyere ordens kunnskaper. En oppgave med masse stillas er som et oppskrift, en «cooking-book practise» på engelsk.

Nedenfor ser du en åpen, kompleks oppgave uten stillas. Oppgaven kan bli brukt på 5. – 8. trinn. Selvfølgelig trenger eleven på 5. trinn elevene mer veiledning enn de på 8. Men veiledning og støtte kan være i form av samarbeid, klassesamtaler og diskusjon. I hvert fall trenger elevene nok tid for å tenke, forsøke ulike tilnærminger og strategier, og for å oppfinne en løsning.

Nedenfor ser du tre eksempler på en lignende oppgave med mindre eller mer stillas. Som du ser tar stillas borte kompleksiteten og dermed en mulighet til å bruke tenkning. Nemlig, elevene får informasjon (1) om rekkefølge av stegene og om hvilke steg de burde tar, (2) om hvordan balansevekt skulle brukes, og (3) om hvilken regneart de skulle anvende.

 

Ser på de TED-talk for inspirasjon.

Les mer i neste blogg om Scaffolding vs Higher-order thinking skills (2).

 

Teknologi og Design

 

…. når du begynner med Teknologi og Design

Teknologi og Design er definiert som et flerfaglig emne men samtidig som et hovedområde innenfor naturfag i norske skoler. Naturfagsenteret publiserer artikler og ressurser. En list av ressurser gir mange ideer for praktiske aktiviteter og oppgaver innenfor Teknologi og Design. Flerfaglig inneholder ifølge UDIR fagene: naturfag, matematikk, kunst-og håndverk. Teknologi og Design har en praktisk komponent.

I praksis sier lærere at de mangler kunnskap, utstyr og material, tilegnet rom og riktig gruppestørrelse for å gjennomføre Teknologi og Design i klassen sin. Men en undersøkelse av Naturfagsenteret viser at største problemet er at de har ikke nok TID.

Eksempler på et kjøretøy som blir drevet av en solcelle

Overordnet hovedmål i læreplanverket er at elevene utvikler kompetanse: «Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver.»

Hvis vi ser på Teknolgi og Design som et viktig emne som gir elevene muligheten til å utvikle problemløsningskompetanse, da blir Teknologi og Design en del av alle fag og dermed kan vi anvende nærmest all tid vi vil i timeplanen. Elevene øver muntlig og skriftlig kommunikasjon (norsk og engelsk), anvender, og utvikler kunnskap og ferdigheter i matematikk, naturfag. I tillegg er det er ganske godt mulig å inkludere Teknologi og Design i samfunnsfaget eller omvendt.

For eksempel: lag en utstilling (museum) av vikingtiden inklusiv kart, tidslinje, modeller, gjenstander i målestokk, bruk av multimedia fortellinger (lydbok) osv.

engelsk versjonen av Discoro bloggen ser du flere ideer. Det finnes mange muligheter for Teknologi og Design aktiviteter ved bruk av gratis programvare og gjenbruk av materialer som er lett tilgjengelig.

Se på prosjekt: Lag en gyngehest

 

Pair programming

pair-programmingPair programming, programmering i par, er en del av eXtreme programming. Praksisen er i bruk ved de største IKT bedrifter i verden (MicroSoft, IBM). Pair programming betyr at to programmører sitter bak én datamaskin og jobber sammen. En skriver koden og den andre vurderer og gjennomgår arbeidet. De ofte bytter rolle. Resultatet er at koden blir mye bedre, koden inneholder færre feil, og hele utviklingsprosessen blir mer effektivt.

Ulike kilder og forskning,  både i industrien og i klasserommet, tyder på at både voksne programmører og elever viser høyere selvtillit når de programmerer i par,  og mange lærer enten fra tips om programmeringsspråkregler eller til generelle design ferdigheter. Jenter viser større interesse og økt selvtillit i programmering når de jobber i par.

pairs-working-ipad2

Så barn (som voksne mennesker) lærer mye mer når de jobber i par på én datamaskin. Det gjelder programmering men også bruk av andre programmer på en datamaskin som ber om problemløsningsferdigheter. Grunnen er ikke bare at to ser og vet mer en en, men samarbeid krever (verbal) kommunikasjon, noe som er avgjørende for læring og forståelse.

Problemløsningsferdigheter som egner seg til samarbeid i par med én datamaskin finner du for eksempel på:

Artikler/forskning på Pair Programming:

A. Cockburn, L.Williams. (2001). The Costs and Benefits of Pair Programming.

Williams, L. et all. (2002). In Support of Pair Programming in the Introductory Computer Science Course. Computer Science Education, Vol. 12, Issue 3.

“Student pairs are more self-sufficient which reduces their reliance on the teaching staff. Qualitatively, paired students demonstrate higher order thinking skills than students who work alone.”

Liebenberg, J. , Mentz, E. & Breed, B. (2013). Pair programming and secondary school girls’ enjoyment of programming and the subject Information Technology.https://discoro2.wordpress.com/2017/02/12/bee-bot-programmering-for-barn/ Computer Science Education. Vol. 22, Issue 3.

“Girls’ motivation for (programming and) computer science was much higher when they were allowed to work in pair. Girls’ confidence in the subject was higher in the pair programming classes.”

“A critical mass of girls is required to make girls enjoy and choose computer science and careers. Pair programming is an important means to reach that goal.”

Pair programmering i praksis? Les mer på bloggene …